President Omar Bongo Ondimba døde i juni i 2009. Han hadde da sittet ved makten nærmest sammenhengende i 41 år og utfallet av det politiske vakuum som oppstod ved hans død, var ikke gitt. Presidentvalg ble avholdt i august 2009 og den avdøde presidentens sønn – Ali Bongo Ondimba vant valget med 42 prosent av stemmene. Valget var omstridt med beskyldninger om valgfusk fra Bongo Ondimbas side, og det resulterte i opptøyer i byen Port-Gentil – landets økonomiske senter. Opptøyene ble raskt slått ned av militær og politi.
En ny opptelling av stemmene i regi av grunnlovsdomstolen bekreftet i all hovedsak resultatet fra august med unntak av plassering for 2 og 3 kandidat. Den nye opptelling ga Pierre Mamboundou leder av partiet UPG -Union du peuple gabonais- 25,88 prosent og André Mba Obame 25,22 prosent. Mba Obame var innenriksminister i avdød Bongo regjering, men brøt med partiet da Ali Bongo ble utpekt som presidentkandidat etter sin far. Ali Bongo ble tatt i ed den16 oktober 2009.
Mba Obame har i tiden etter valget arbeidet for å få resultatet underkjent. Han stiftet i februar 2010 partiet Union Nationale (UN), en løs sammenslutning av personer som i hovedsak har det tilfelles at de er i opposisjon til president Bongo. Høsten 2010 fikk de uvente hjelp fra Frankrike da det lekket ut at franske observatører angivelig skal ha stilt spørsmål ved valgresultatet fra august 2009. Dette ble i ettertid dementert fra fransk side, men det ble utnyttet innenrikspolitisk av Mba Obame og kretsen rundt ham.
Det hele toppet seg i januar i år da Mba Obame proklamert seg selv som president med begrunnelse i at det var han som vant valget i 2009. Aksjonen synes å være inspirert av hendelsene i Tunisia og Egypt og også valgresultatet med påfølgende konflikt i Elfenbenkysten. Hvis Obames mål var å tilrive seg makten, var det imidlertid en feilvurdering. Han har ikke fått støtte fra andre i partiet UN. Det internasjonale samfunn – med få unntak som Ekvatorial Guinea- har også stått fast på sin beslutning om Bongo som den rettmessige vinner av valget i 2009. Situasjonen i Gabon synes å være svært forskjellig fra landene nord på kontinentet eller for den saks skyld Elfenbenkysten.
Partiet UN ble den 25. Januar oppløst og Regjeringen har også lagt restriksjoner på ytringsfriheten som følge av de hendelser som oppstod. President Bongo var i 10 år forsvarsminister under sin fars regjeringstid og det er antatt at han har støtte i hæren. En konstant utfordring for regimet er imidlertid balanse mellom de ulike folkegrupper og også å levere i forhold til folks forventninger om en bedre framtid.
Mba Obame representerer folkegruppen Fang, som er i flertall, og en bærekraftig regjerning må sikre støtte fra denne grupperingen. Landets statsminister – Paul Biyoghé Mba kommer fra denne grupperingen og det er symptomatisk at Bongo har valgt å beholde ham til tross for uenighet, og større utskiftinger som ble foretatt i regjeringen den 14. januar. En har også merket seg forsøk på tilnærming til Pierre Mamboundou – som kommer fra folkegruppen Punu-Lumbu - og som kom tredjeplass i presidentvalget gjennom partiet UPG. Alt dette kan ses på som forpostfektninger i forhold til parlamentsvalget som er berammet til desember i år.
Regjeringsskiftet i januar resulterte i fem omplasseringer og seks nye ministre samtidig som kollegiet ble utvidet med en person til 21. Det kan være verdt å merke seg at ministeren for olje og gruvedrift ble skiftet ut, men at ministeren for økonomi, handel og turisme – Magloire Ngambia - som ambassaden hadde utstrakt kontakt med under sitt besøk i februar i fjor, har beholdt sin posisjon.
Sosiale spørsmål og menneskerettigheter
Gabon falt i fjor to plasser på Ibrahim Indeksen som måler ”governance” i afrikanske land og befinner seg på 27 plass av i alt 53 land. Landet scorer fortsatt svært lavt på ulike indekser knyttet til sosiale forhold.
Som tidligere nevnt har en også opplevd statlig sensur særlig knyttet til hendelsene i januar i år.
Utenrikspolitikk
Gabon har i lengre tid vært Frankrikes viktigste støttespiller i Sentral- Afrika og Frankrike bygger opp sitt militære nærvær i landet. De har en stående styrke på mer enn 1000 soldater i hovedstaden Libreville.
Kina har også engasjert i Gabon, men forsinkelser knyttet til byggingen av et stort jernverk i regi av Kina i landet, har lagt en demper på forholdet. Det synes likevel som om forholdet nå er inne i et bedre spor. Forholdet til USA er godt og landet er største avtaker av Gabons oljeeksport.
Gabons posisjon i regionen var i stor grad knyttet til avdøde president Omar Bongo som person. Det er usikkert om sønnen kan videreføre en slik rolle, men ambisjonene er likevel å øve innflytelse også utenfor landets grenser. Det er uavklarte spørsmål i forhold til havområder med nabolandet i nord – Ekvatorial Guinea – men det er ikke ventet at dette vil føre til militær inngripen. Gabon er medlem av Den sentralafrikanske økonomiske og monetære union (CEMAC) og del av CFA-franc samarbeidet.