Landnotat om samfunnsansvar

Sist oppdatert: 10/12/2009 //

ANGOLA

 

Offisielt navn: Republikken Angola
Hovedstad:  Luanda
Største byer:   Huambo, Lubango, Lobito, Benguela, Cabinda
Språk: Portugisisk(off. språk), Ovimbundu, Kimbundu og andre Bantu dialekter
Flateinnhold:  1 246 700 km2
Folketall:   14-15 millioner
Befolkningsvekst:  2.8%

 

Sammendrag:

• Angola har raskt voksende økonomi, men med store utfordringer.
• Angola er et oljeland, men 60 prosent av befolkningen lever for mindre enn USD 2.00/dag • Angola er i dag for norske oljeselskaper det viktigste produksjonsland utenfor Norge;
• Offshore markedet sammen med naboland, er på størrelse med Nordsjøen og norske bedrifter har betydelige kontrakter.
• Store, norske investeringer gjør at Angola fremstår som et ”pilotland” for samarbeid mellom det offentlige og private aktører, også om næringslivets samfunnsansvar (”Social Corporate Responsibility – CSR”).

Sammendrag
Arbeidet med å fremme norsk næringsliv har hatt høy prioritet og etterspørselen etter ambassadens tjenester på dette feltet er kraftig økende. De større selskapene som bl.a Statoil, Hydro aluminium o.a. samt flere av de betydelige norske offshore aktørene, søker råd fra ambassaden når de skal gjennomføre sine risikoanalyser. Forventningene og kravene til ambassadens kompetanse på ulike områder av betydning for selskapene er økende. Ambassaden vektlegger samarbeid med bedriftene om CSR og det er avholdt en rekke møter i CSR- og næringsforumet ved ambassaden. Under Utenriksminister Gahr Støres besøk i november 2009 ble det avholdt en CSR-konferanse med bred deltakelse fra bl.a. de store oljeselskapene. Foredraget er trykket og forligger på portugisisk.

Om CSR i Angola
Angola er et land der det er store muligheter for i praksis å implementere ideene som er nedfelt i CSR-meldingen. Selskapnene møter her miljøutfordringer, MR-utfordringer, utfordringer knyttet til ”decent work”-agendaen og ikke minst korrupsjonsutfordringer/mixed interests. I tillegg er det forventninger til bedriftene om å bidra med egne CSR-midler av mer ”charity karakter”. Ambassaden er opptatt av å medvirke til å internalisere CSR-verdiene i bedriftenes aktivitet i Angola.

Ambassaden har samarbeidet med bedriftene konkret om felles-memo om minimumsstandarder for transparens, om håndteringen av miljøutfordringene knyttet til oljevirksomhet og ved eventuell neddemming i forbindelse md vannkraftutbygging og ambassaden forsøker å medvirker slik at norske bedrifter aktivt deltar når Næringslivets Hovedorganisasjon som del av sitt samarbeid med søsterorganisasjonen Camera Commerce e Industria de Angola gjennomfører seminarer om samfunnsansvar og ”human relations.”

Og det nedenfor nevnte eksempelet med Hydro Aluminium om samarbeid om hvordan det offentlige ved ambassaden og privat sektor ved bedriftene i fellesskap kan maksimere utviklingseffekter ved investeringer, er eksempler på at bedriftene i Angola er kommet langt i å internalisere disse verdiene. Ambassaden har også aktivt arbeidet for å skape dialog mellom norske foretak i Angola og sivilsamfunnet. Siste eksempel på dette var da Kirkens Nødhjelp’s utenlandssjef Anne Kristin Sydnes deltok på møte i ambassadens Nærings- og CSR-forumet i oktober d.å

Eksport til Angola.

Norsk registrert eksport til Angola var i 2009 NOK 915 millioner eksklusive skip og borerigger som er en nedgang på vel 10 prosent fra året før. Den viktigste eksporten var maskiner og utstyr til NOK 637.570. Semi-industri produkter NOK 135 mill.Eksport av fisk, vesentlig tørket og saltet (bacalao) var NOK 87,9, 1 mill. Resten var stålprodukter, kjemikalier, matvarer, datautstyr, petroleumsprodukter, gummi, tekstiler, elektrisk utstyr, forskningsutstyr m.fl.

I tillegg kommer eksporten av ulike tjenester til angolansk oljevirksomhet. Norge har en ganske dominerende rolle på området tjenesteeksport som antas å utgjøre ca. NOK 7 milliarder årlig.

Import fra Angola.

Importen fra Angola er mer beskjeden bortsett fra i 2008 hvor importen til Norge av petroleumsprodukter var hele NOK 873 mill. av totalimporten på NOK 910 mill. Importen for 2009 utgjør NOK 408 millioner.

Investeringer

Når det gjelder norske investeringer i Angola, så er disse hittil, knyttet til oljesektoren og det er anslått at de norske selskapene har investert anslagsvis mer enn NOK 40 milliarder i sektoren herav Statoil ca. NOK 35 milliarder. AKER Solutions og FMC Kongsberg har begge investert i store baser i Luanda og har hver for seg ca. 300 ansatte.

Det som også kan nevnes er at serviceleveransene til oljesektoren fra Norge har en betydelig andel av markedet på oljefeltene. Det er anslått at de årlige investeringer på feltene inklusive oppgradering av eldre produksjons felt, utgjør NOK 70- 80 milliarder. Norge har trolig minst 10 prosent av leveransene. I tillegg kommer trolig hva som norske skip og borerigger tjener på charterkontrakter. Dette er ikke registrert i eksportstatistikken.

Av nye initiativ kan nevnes at Hydro Aluminium har skrevet en intensjonsavtale (”Memorandum of Understanding”) med Angola om et integrert aluminiumssmelter og vannkraftprosjekt for produksjon av aluminium i Angola. Dette prosjektet inkluderer bygging av to kraftverk basert på vann - ren energi - transmisjon, bygging av aluminiumsverket - og ny havn. Totalkostnadsramme indikert til mer enn USD 5 milliarder.

I anleggsperioden er det anslått at vel 20.000 arbeidere vil bli engasjert, noe som kan åpne for CSR komponenter som ventelig kan bidra til at investeringene kan gjennomføres med en sosial profil. I gjennomføringen av et slikt, stort prosjekt vil Hydro Aluminium stå overfor en rekke CSR – relaterte utfordringer – men også muligheter for å skape en situasjon med de beste muligheter for alle – såkalt ”win-win” situasjon. Eksempelvis vil Hydro ved å satse på opplæring og lokalt innhold (”local content”) kunne erstatte kostbar utenlandsk arbeidskraft (”expatriates”) og kostbar utenlandske underleverandører. Videre diskuterer et annet stort, norsk selskap en investeringsprosjekt på anslagsvis USD 2,5 milliarder.

Aluminiums prosjektet er i tråd med myndighetenes ønske om å etablere økonomisk virksomhet utenfor oljesektoren.

Basert på ovennevnte representerer Angola etter ambassadens vurdering, en unik arena for å prøve og "teste" visjoner og ideer gjennom et CSR og næringsprofilerings forum. Dette er nærmere beskrevet nedenfor.

Hvordan etablere forretninger med Angola.
Angola er et krevende land å etablere forretningsvirksomhet. Det vil kreve at bedriftene må tenke langsiktig og ha meget solide ressurser på de fleste områder. Språk er en utfordring. Andre er etablering av kontakter og fremforhandle kontrakter som koster tid og penger.

Styresett og utfordringer
Angola har i motsetning til en del andre land i Afrika et sterkt og forutsigbart styresett, men rangeres ikke godt på alle områder. Landet har i de senere årene hatt store oljeinntekter. Fordelingsprofilen i landet er imidlertid meget skjev. En liten elite er helt dominerende. Korrupsjon er utbredt.

Offentlige innkjøp er lite effektive. Blandet eierskap ("mixed interests") er utbredt (politisk elite tilgodeser seg selv økonomisk.)

Angola står overfor store utfordringer knyttet til å "angolanisere" oljevirksomheten (særlig opplæring av angolansk personell til å erstatte utenlandsk, kvalifisert arbeidskraft, men også kjøpe lokalt når det er mulig), bl.a. er industristrukturen svak og mangel på kvalifisert arbeidskraft på flere områder. Norge støtter flere yrkesopplæringsinitiativ i landet, herunder Rogaland kompetansesenter som vil være norsk partner. Norge har også støttet kursvirksomheten ved Petroleumsinstituttet i Sumbe sammen med norske bedrifter gjennom INTSOK og vil medvirke til å øke utdanningskapasiteten for ingeniører.

Angola har begynt for alvor å se på miljø- og klimatruslene og de er opptatt av "ren energi" og energieffektivisering. Samtidig er det økt oppmerksomhet knyttet til oljevirksomheten og mulig forurensning, bl.a. i forhold til fiskerivirksomheten.

Fortsatt har en altfor stor andel av befolkningen ikke adgang til rent vann eller elektrisitet. Helse - og sanitærforhold er svært mangelfullt eller nesten fraværende, særlig i de urbane områdene. På landbygda - som delvis er fraflyttet pga. langvarig borgerkrig, lever de fleste på et eksistensminimum.

I forhold til disse gruppene er behovet derfor fortsatt stort for tiltak som kan lette hverdagen. CSR-tiltak fra bedrifters side for å levere vann og helse - og i noen grad utdanning og yrkesopplæring kan i den forbindelse bety en stor forskjell selv med mindre investeringer. Norske foretak bidrar aktivt her.

Hvordan komme i gang – ambassadens rolle

Ambassaden har etablert kontaktnett med både myndigheter, utviklingsbanker og industriorganisasjoner og frivillige organisasjoner i Angola. Ambassaden vil derfor kunne gi råd og veiledning til den enkelte bedrift både i en innledende fase og senere samt være en diskusjonspartner i implementeringsfasen. Når det gjelder mulig markedsundersøkelser og andre oppgaver som går videre enn ambassaden normalt kan bistå med, så har ambassaden etablert kontakt med flere som kan bistå, bl.a. den svenske eksportutsending. Kontakt kan formidles via ambassaden.

INTSOK har også en representant i Luanda. INTSOK bistår norske medlemsbedrifter bedrifter når det gjelder petroleumssektoren.

Når det gjelder investerings informasjon så er NORFUND en samarbeidsinstitusjon i Angola: Fundo de Investimento Privado – Angola (FIPA). Dessuten har myndighetene opprettet et veiledningskontor for investorer i Angola, ANIP. På hjemmesiden: www.iie-angola-us.org har ANIP omfattende omtale på engelsk om lovgivning, økonomi, forretningsmuligheter og investeringsråd. Her er også henvisning til andre kontakter.

CSR komponenten i Angola

CSR-komponenten fra bedriftene i Angola totalt er anslått å utgjør USD 300 mill. Det inkluderer også det selskapene er pålagte i CSR-avgift som bedriftene må innbetale til myndighetene som er vel USD 150 millioner hvert år. Til sammenligning er bistanden til Angola fra de internasjonale donorene (ODA-midler) på samme nivå. Det er vel 0,5 prosent av statsbudsjettet i Angola.

Det kan nevnes at norske bedrifter allerede i dag kanaliserer betydelige beløp til CSR bl.a. vannforsyning, utdanning både på grunnskolenivå og universitetsnivå. m.v.


Kilde: Jon Vea/Tor Øivind Tanum   |   Del på nettet   |   print