Sammendrag:
• Angola har raskt voksende økonomi som på noen områder representerer viktige markeder for Norge.
• Angola er et oljeland, men 60 prosent av befolkningen lever for mindre enn USD 20/dag
• Angola er i dag for norske oljeselskaper det viktigste produksjonsland utenfor Norge;
• Norge har et godt renommé` (goodwill) i Angola etter mer en 30 års utviklingssamarbeid;
• Angola er et krevende land når det gjelder forretninger og det kreves mye ressurser for å lykkes.
• Store, norske investeringer gjør at Angola fremstår som et ”pilotland” for samarbeid mellom det offentlige og private aktører, også om næringslivets samfunnsansvar (”Social Corporate Responsibility – CSR”).
Handel med Angola og investering i Angola.
Eksport til Angola.
Norsk registrert eksport til Angola var i 2007 NOK 1,2 milliarder eksklusive skip og borerigger. Den viktigste eksporten var maskiner og utstyr til NOK 842.238. Semi-industri produkter NOK 160 mill., stålprodukter 144 mill. Eksport av fisk, vesentlig tørket og saltet (bacalao) var NOK 59, 1 mill. Resten var kjemikalier, matvarer, datautstyr, petroleumsprodukter, gummi, tekstiler, elektrisk utstyr, forskningsutstyr m.fl.
I tillegg kommer eksporten av ulike tjenester til angolansk oljevirksomhet. Norge har en ganske dominerende rolle på området tjenesteeksport som antas å utgjøre ca. NOK 5 milliarder årlig.
Import fra Angola.
Importen fra Angola er langt mer beskjeden bortsett fra i 2008 hvor importen til Norge av petroleumsprodukter var hele NOK 873 mill. av totalimporten på NOK 910 mill. Importen i perioden januar til august 2009 utgjør kun NOK 11.378.000 og for hele 2007 var importen NOK 14.674.000.
Investeringer
Når det gjelder norske investeringer i Angola, så er disse hittil, knyttet til oljesektoren og det er anslått at de norske selskapene har investert anslagsvis mer enn NOK 40 milliarder i sektoren herav StatoilHydro ca. NOK 35 milliarder.
Det som også kan nevnes er at serviceleveransene til oljesektoren fra Norge har en betydelig andel av markedet på oljefeltene. Det er anslått at de årlige investeringer på feltene inklusive oppgradering av eldre produksjons felt, utgjør NOK 70- 80 milliarder. Norge har trolig minst 10 prosent av leveransene. I tillegg kommer trolig hva som norske skip og borerigger tjener på charterkontrakter. Dette er ikke registrert i eksportstatistikken.
Av nye initiativ kan nevnes at Hydro Aluminium har skrevet en intensjonsavtale (”Memorandum of Understanding”) med Angola om et integrert aluminiumssmelter og vannkraftprosjekt for produksjon av aluminium i Angola. Dette prosjektet inkluderer bygging av to kraftverk basert på vann - ren energi - transmisjon, bygging av aluminiumsverket - og ny havn. Totalkostnadsramme indikert til mer enn USD 5 milliarder.
I anleggsperioden er det anslått at vel 20.000 arbeidere vil bli engasjert, noe som kan åpne for CSR komponenter som ventelig kan bidra til at investeringene kan gjennomføres med en sosial profil. I gjennomføringen av et slikt, stort prosjekt vil Hydro Aluminium stå overfor en rekke CSR – relaterte utfordringer – men også muligheter for å skape en situasjon med de beste muligheter for alle – såkalt ”win-win” situasjon. Eksempelvis vil Hydro ved å satse på opplæring og lokalt innhold (”local content”) kunne erstatte kostbar utenlandsk arbeidskraft (”expatriates”) og kostbar utenlandske underleverandører. Videre diskuterer et annet stort, norsk selskap en investeringsprosjekt på anslagsvis USD 2,5 milliarder.
Aluminiums prosjektet er i tråd med myndighetenes ønske om å etablere økonomisk virksomhet utenfor oljesektoren.
Basert på ovennevnte representerer Angola etter ambassadens vurdering, en unik arena for å prøve og "teste" visjoner og ideer gjennom et CSR og næringsprofilerings forum. Dette er nærmere beskrevet nedenfor.
Hvordan etablere forretninger med Angola.
Angola er et krevende land å etablere forretningsvirksomhet. Det vil kreve at bedriftene må tenke langsiktig og ha meget solide ressurser på de fleste områder. Språk er en utfordring. Andre er etablering av kontakter og fremforhandle kontrakter som koster tid og penger. For å kunne gi et bilde vises til en undersøkelse fra Verdensbanken når det gjelder å tallfeste hvordan det er å gjøre forretninger med forskjellige land. Undersøkelsen omfatter 183 land.
Av tabellen under fremgår at Angola - ut fra kriteriene i undersøkelsen - rangerer som 169 av 183 land. Norge er til sammenligning nummer 10 i samme undersøkelse. For å gi tallene relevans, gjengis også tallmateriale for India som også regnes for å være et krevende land å gjennomføre forretningsaktiviteter.
Angola skårer noe bedre på fire av de 10 indikatorene.
|
Tekst |
Angola |
India |
|
Hovedindikator rangering |
169 |
133 |
|
Starte økonomisk virksomhet |
165 |
169 |
|
Oppnå byggekontrakter |
123 |
175 |
|
Ansettelsesforhold |
178 |
104 |
|
Registrering av eiendom |
173 |
93 |
|
Oppnå kreditt |
87 |
30 |
|
Beskytte investor |
57 |
41 |
|
Betale skatt |
139 |
169 |
|
Regional handel |
171 |
94 |
|
Kontraktsforpliktelse |
181 |
182 |
|
Nedlegge forretningsvirks. |
144 |
138 |
Styresett og utfordringer
Angola har i motsetning til en del andre land i Afrika et sterkt og forutsigbart styresett, men rangeres ikke godt på alle områder. Landet har i de senere årene hatt store oljeinntekter. Fordelingsprofilen i landet er imidlertid meget skjev. En liten elite er helt dominerende. Korrupsjon er utbredt.
Offentlige innkjøp er lite effektive. Blandet eierskap ("mixed interests") er utbredt (politisk elite tilgodeser seg selv økonomisk.)
Angola står overfor store utfordringer knyttet til å "angolanisere" oljevirksomheten (særlig opplæring av angolsk personell til å erstatte utenlandsk, kvalifisert arbeidskraft, men også kjøpe lokalt når det er mulig), bl.a. er industristrukturen svak og mangel på kvalifisert arbeidskraft på flere områder. Norge støtter flere yrkesopplæringsinitiativ i landet, herunder Rogaland kompetansesenter som vil være norsk partner. Norge har også støttet kursvirksomheten ved Petroleumsinstituttet i Sumbe sammen med norske bedrifter gjennom INTSOK og vil medvirke til å øke utdanningskapasiteten for ingeniører.
Angola har begynt for alvor å se på miljø- og klimatruslene og de er opptatt av "ren energi" og energieffektivisering. Samtidig er det økt oppmerksomhet knyttet til oljevirksomheten og mulig forurensning, bl.a. i forhold til fiskerivirksomheten.
Fortsatt har en altfor stor andel av befolkningen ikke adgang til rent vann eller elektrisitet. Helse - og sanitærforhold er svært mangelfullt eller nesten fraværende, særlig i de urbane områdene. På landbygda - som delvis er fraflyttet pga. langvarig borgerkrig, lever de fleste på et eksistensminimum.
I forhold til disse gruppene er behovet derfor fortsatt stort for tiltak som kan lette hverdagen. CSR-tiltak fra bedrifters side for å levere vann og helse - og i noen grad utdanning og yrkesopplæring kan i den forbindelse bety en stor forskjell selv med mindre investeringer. Norske foretak bidrar aktivt her.
Status for CSR i Angola
Så langt har debatten om CSR i Angola i stor grad dreiet seg om hvordan bedriftene hver for seg eller samlet skal/bør yte sosiale bidrag overfor lokal samfunnet der de har virksomhet. Dette har inntil nylig i mindre grad dreid seg om å internalisere bedriftens ansvar i forhold til temaer som arbeidsmiljø, arbeidstakernes rettigheter, ytre miljø, grunnleggende organisasjonsrettigheter, korrupsjon, og ansvar i forhold til angolansk, sosial utvikling. Dette er imidlertid under endring. Det er nå økende oppmerksomhet om bedriftenes ansvar på disse feltene, spredt på områder som miljø og angolanisering – ”local content” kan bedriften oppnå en komparativ fordel ved å være ledende.
Hvordan komme i gang – ambassadens rolle
Ambassaden har etablert kontaktnett med både myndigheter, utviklingsbanker og industriorganisasjoner og frivillige organisasjoner i Angola. Ambassaden vil derfor kunne gi råd og veiledning til den enkelte bedrift både i en innledende fase og senere samt være en diskusjonspartner i implementeringsfasen.
Når det gjelder mulig markedsundersøkelser og andre oppgaver som går videre enn ambassaden normalt kan bistå med, så har ambassaden etablert kontakt med flere som kan bistå, bl.a. den svenske eksportutsending. Kontakt kan formidles via ambassaden.
INTSOK har også en representant i Luanda. INTSOK bistår norske medlemsbedrifter bedrifter når det gjelder petroleumssektoren.
Når det gjelder investerings informasjon så er NORFUND en samarbeidsinstitusjon i Angola: Fundo de Investimento Privado – Angola (FIPA). Dessuten har myndighetene opprettet et veiledningskontor for investorer i Angola, ANIP. På hjemmesiden: www.iie-angola-us.org har ANIP omfattende omtale på engelsk om lovgivning, økonomi, forretningsmuligheter og investeringsråd. Her er også henvisning til andre kontakter.
Etablering av CSR og næringsforum i Angola
Ambassaden har opprettet et eget CSR og næringsprofilerings forum med de norske bedriftene i Angola. De fleste representerer petroleumssektoren på forskjellige områder. Det største aktøren er StatoilHydro som produserer 11 prosent av den totale oljeproduksjonen i Angola som normalt ligger på vel 2 millioner fat om dagen. Andre aktører er bedrifter med teknologi og utstyr til sektoren (Aker Solutions, FMC og andre). Imidlertid har forumet også representanter fra energisektoren og bl.a. supplybåt siden. Veritas er også etablert i Angola og deltar i møtene.
CSR forumet har hatt tre møter i 2008/9 om CSR-meldingen, om innholdet, og om visjonene bak den - og om de muligheter den skaper for å få til "win - win" mellom selskaper og norske myndigheter. I møtene fremover vil ambassaden fortsette dialogen med bedriftene måter for å utvikle nye samarbeidsmåter. I den forbindelse kan nevnes at ett andre møte i 2009 var med norske, frivillige organisasjoner i Angola: Kirkens Nødhjelp og Folkehjelpen. Organisasjonene arbeider mye gjennom lokale partnere og på møtet i CSR-forumet, ble bl.a. mulighetene for å få bedriftene til å kanalisere noe mer midler til sosiale tiltak for befolkningen drøftet (vannforsyningsprosjekter, helse m.m). Ambassaden har også medvirket til at det nå er tett kontakt mellom Hydro og siviltsamfunnet hva gjelder deres aluminiumsprosjekt.
CSR-komponenten fra bedriftene i Angola totalt er anslått å utgjør USD 300 mill. Det inkluderer også det selskapene er pålagte i CSR-avgift som bedriftene må innbetale til myndighetene som er vel USD 150 millioner hvert år. Til sammenligning er bistanden til Angola fra de internasjonale donorene (ODA-midler) på samme nivå. Det er vel 0,5 prosent av statsbudsjettet i Angola.
Det kan nevnes at norske bedrifter allerede i dag kanaliserer betydelige beløp til CSR bl.a. vannforsyning, utdanning både på grunnskolenivå og universitetsnivå. m.v.